Research
Tip: To personalise the research list, click the gear symbol above.


Choose type:


Fast Comment NorwayMorgenrapport som Fast Comment (tekniske problemer)

  1. Noe svakere inflasjon enn ventet og nedjusterte vekstsignaler fra Regionalt nettverk i går
  2. Gårsdagens tall støtter vår forventning om at Norges Bank holder renten i ro ved det kommende møtet
  3. Finanstilsynet anbefaler en innstramming av boliglånsforskriften; vi tror ikke det vil skje
Internasjonalt
I august falt den underliggende inflasjonen (KPIF) i Sverige fra 1,5 prosent i juli til 1,3 prosent. Både vi, konsensus og Riksbanken hadde sett for seg en sideveis bevegelse. Også KPIF utenom energi-priser steg to tideler mindre enn forventet. Utfallet ble med andre ord klart på nedsiden av forventningene, men noe av nedgangen kan forklares av midlertidige faktorer. Prisene på frukt og grønnsaker vil trolig stige igjen neste måned og sommer-salget ser ut til å ha vart uvanlig lenge dette året slik at det også fikk en effekt på prisstigningen i august. Vi kan dermed vente oss et visst oppsving de nærmeste månedene, men vi tror at oppgangen blir svakere enn det Riksbanken forventer. Gitt at vi får rett i det, vil trolig Riksbanken måtte revidere sitt syn på at økonomien utvikler seg i henhold til deres anslag. Det, tror vi vil føre til at Riksbanken vil måtte avlyse sin planlagte renteheving i år. Det britiske arbeidsmarkedet viser fortsatt mot-standskraft mot all usikkerheten rundt Brexit. I juli (tremånedersperioden mai-juli) falt arbeidsledigheten fra 3,9 prosent i juni til 3,8 prosent. Konsensus ventet uendret ledighet i juli. Bak denne tilsynelatende gode nyheten viser detaljene at sysselsettingsveksten falt markert. Bakgrunnen for ledighetsfallet var dermed at veksten i arbeidsstyrken falt enda mer. Andre indikatorer peker også mot at sysselsettingsveksten kan falle videre i månedene fremover. Samlet lønnsvekst steg 4 pro-sent i juli etter oppgang på 3,8 prosent måneden før. Men fjerner en volatile bonusutbetalinger, falt lønnsveksten tilbake fra 3,9 prosent i juni til 3,8 prosent. Så langt har arbeidsmarkedet holdt seg overraskende sterkt i Storbritannia, men indikatorer tyder på at sysselsettingsveksten er på vei ned. Fremover tror vi at aktivitetsveksten i britisk økonomi vil holde seg lav som følge av en svakere verdensøkonomi og usikkerheten rundt Brexit. Det tror vi vil føre til at arbeidsmarkedet også vil svekke seg med stigende ledighet fra neste år. Gårsdagens tall vil trolig ha lite å si for Bank of England som vil sitte stille i båten så lenge Brexit-løsningen er uavklart. NFIBs undersøkelse av småbedriftsoptimismen i USA viste litt lavere sentiment i august. Hovedindeksen falt fra 104,7 i juli til 103,1. Det var så vidt svakere enn konsensusforventningen. NFIB-indeksen har falt tilbake fra toppnivåene som ble registrert i fjor, men er fortsatt på høye nivåer i en historisk kontekst. Disse bedriftene er i mindre grad utsatt for den globale nedkjølingen enn de større multinasjonale selskapene. Sterkt arbeids-marked, høy konsumenttillit og stigende reallønnsvekst gir stadig grobunn for god inntjening blant småbedriftene
Inflasjonen ned og svakere vekstutsikter fra Regionalt nettverk
Det nærmer seg rentemøtet i Norges Bank, og i første rekke dreier spørsmålet seg om Norges Bank kommer til å heve renta neste torsdag eller ikke. Vi holder altså en knapp på at renta blir holdt i ro, og om noe trakk gårsdagens tallslipp i den retningen. Først ut fikk vi inflasjonstallene for august, som viste at kjerneinflasjonen igjen hadde utviklet seg svakere enn anslått av Norges Bank. Avviket må sies å være signifikant, slik at det trekker litt ned på rentebanen. Videre fikk vi oppdateringen fra Norges Banks regionale nettverk, hvor vekstsignalene for de neste 6 månedene var noe nedjustert. Hovedindikatoren trakk nemlig ned til 1,35 i august, ned fra 1,57 i foregående undersøkelse. Dette var godt nok i tråd med vår prognose på 1,38 for august-undersøkelsen. Oversatt til kvar-talsvekst tilsier dette en vekst på 0,675 prosent de neste par kvartalene; ned fra 0,785 prosent, som var den signaliserte kvartalsveksten i forrige runde. Detaljene viser at vekstprognosene var nedjustert på bred front. Faktisk var oljeleverandørindustrien av de som hadde nedjustert vekstprognosene aller mest. Det er også disse sektorene som til nå har sørget for spesielt god vekst i norsk økonomi dette året. Dette understreker igjen at veksten i norsk økonomi har rundet toppen, og nå er på vei nedover. Vurderingen får støtte av at vekstprognosene har falt ytterligere for eksportindustrien, for fjerde gang på rad, og denne nedgangen begynner nå å bli stadig tydeligere. Detaljvarehandelen foretok også en større nedjustering av vekstprognosene denne gangen, og det fra allerede ganske beskjedne nivåer. Denne gjennomgangen viser at det er spesielle for-hold – altså oljevirksomheten, som har sørget for at totalveksten har holdt seg godt oppe i år. Men når også denne impulsen begynner å dabbe, som vi ser tegn til nå, trekkes også veksten nedover. Vi regner med videre avmatning gjennom neste år. Videre legger vi merke til at kapasitetssituasjonen i norsk økonomi har vært lite endret de siste månedene. Det er heller ikke videre press i arbeidsmarkedet, hvor tilgangen til arbeidskraft rapporteres til å ligge rundt ganske så normale nivåer. Bedriftene har også nedjustert prognosene litt for sysselsettingsveksten de neste tre månedene. Oppsummert: Veksten i norsk økonomi er på vei ned, og vi er altså ikke uberørt av den globale avmatningen. Så kan man innvende at Norges Bank har tatt høyde for dette, og at renta dermed skal opp uansett. Men vi tviler på at forholdene er hjemme vurderes som sterke nok, gitt det vekstomslaget vi nå ser samtidig som den globale usikkerheten har økt siden Norges Banks rentemøte i juni. Internasjonale renter har falt markert siden juni, og inflasjonen her hjemme har vært svakere enn forventet. Det er kun kronekursen som kan sies å være en faktor som taler for økt sannsynlighet for renteheving. Men dette argumentet dempes av at kronesvekkelsen i stor grad kan tilskrives usikkerheten ute. Alt i alt tror vi at Norges Bank vil holde renta i ro neste torsdag, og heller signalisere at renten kan settes opp rundt årsskiftet.
Finanstilsynet anbefaler innstramming av boliglånsforskriften
På siden av de harde makrotallene vi fikk i går, publiserte Finanstilsynet sin vurdering av boliglånsforskriften. Den gjeldende boliglånsforskriften ble innført fra 1. januar 2017 og setter krav til maksimal gjeldsgrad (gjeld som andel av inntekt), egenkapitalkrav, bankenes mulighet til å avvike fra kravene (fleksibilitetskvoten) i enkeltstående tilfeller, samt noen andre krav. Finanstilsynet legger vekt på at den gjeldende forskriften har bidratt til strammere utlånspraksis. Samtidig understreker de at låntagernes gjennomsnittlige gjeldsgrad har økt betydelig, og en økende andel av nye lån tas opp av låntagere med høy gjeldsgrad. Derfor foreslår de at maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt, og de foreslår at banke-nes fleksibilitetskvote reduseres fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent. Til slutt anbefaler de at forskriften skal gjøres permanent og å fjerne differensieringen mellom Oslo og resten av Norge. Oslo har høyere egenkapitalkrav for sekundærbolig og lavere fleksibilitetskvote enn resten av Norge. Norges Bank har tidligere kommet med sin vurdering der de i likhet med Finanstilsynet anbefaler å fjerne den geografiske differensieringen og å gjøre forskriften permanent. Norges Bank ønsker derimot ingen ytterligere innstramming av kravene med begrunnelse i at de gjeldende reglene har fungert etter hensikten. Vi forventer ikke at Finansdepartementet vil følge Finanstilsynets anbefaling om en bred inn-stramming av utlånskravene. Det er politisk upopulært og en tilnærmet videreføring av dagens regler kan besluttes med en sterk institusjon som Norges Bank i ryggen. Den nye forskriften skal overta når den nåværende utløper ved årsskiftet i år. Dersom det kommer endringer, vil det trolig dreie seg om en geografisk harmonisering av kravene og muligens noen mindre omfattende innstramminger enn det Finanstilsynet foreslår.

 


Disclaimer

Halfdan Grangård

Senior Economist

Norway

hagr11@handelsbanken.no

Latest analyses

2019-09-19

Morgenrapport Norge

2019-09-11

Fast Comment Norway

2019-08-28

Morgenrapport Norge